Udeareal

Bjørketrær med nordisk blod i årene

Da Islands president Vigdís (1980–1996) reiste rundt i landet for å møte sine landsmenn, hadde hun for skikk å plante tre bjørketrær på steder hun besøkte; en for gutter, en for jenter og en for ufødte barn. Å plante trær er et globalt symbol på håp og fremsyn og en vilje til å skape en bedre fremtid for fremtidige generasjoner. 

I anledning Barnekulturfestivalen 2025 i Reykjavik ble det besluttet å plante trær ved Nordens hus. Den 9. april 2025 plantet miljø-, energi- og klimaminister Jóhann Páll Jóhannsson, sammen med direktørene for de nordiske husene i Norden, fem bjørketrær sør for dammen ved Nordens hus. Dette var ingen vanlige islandske bjørketrær. Dette var helt spesielle varianter med nordiske røtter. Man kan si at dette er bjørketrær med nordisk blod i årene.

De nordiske landene er internasjonalt ledende innen planteforedling. Skogen er til stor nytte i Norden og tær er kilde til lykke og velvære. Det nordiske samarbeidet om skogforskning (SNS) og treforedling har en lang og vellykket historie og er en av de mange grunnpilarene i det mangfoldige nordiske samarbeidet.

På Island har plantegenetikeren Þorsteinn Tómasson benyttet nordisk samarbeid for å avle islandsk bjørk. Den første sorten han utviklet ved hjelp av danske foredlingsmetoder for over 30 år siden heter «Embla». Senere har Þorsteinn utviklet tre ytterligere varianter; Kofoed, Dumba og Hekla. Disse variantene, som trives i islandsk jord og klima, har lånt nyttige egenskaper fra sine søstre i Norge, Sverige og Finland. Det er interessant å merke seg at sorten «Hekla» er den første og eneste islandske sorten som selges i planteskoler utenfor Island.

Hva innebærer planteforedling? De beste trærne fra dyrkingen blir valgt ut for avl og avkom testet. På den måten kommer genetiske grupper, kalt varianter. Den første islandske sorten som ble dyrket ved hjelp av planteforedlingsmetoder er sort der fikk navnet «Embla», som nevnt ovenfor. Embla har vist seg å være det beste av alt genetisk materiale som er testet i sammenlignende eksperimenter. Sorten har blitt brukt både i byområder og i generelt skogbruk over hele Island. Etter denne dyrkingen har det blitt utført forsøk med bjørk fra andre land, noe som generelt har falt dårlig ut.

Embla

Den første islandske sorten som ble dyrket ved hjelp av planteforedlingsmetoder er sort der fikk navnet «Embla» Generelt sett er islandsk bjørk ganske buet og skjev. Men Embla, som har spesielt utvalgte foreldre, vokser med en rett og lys stamme og lever opp til navnet «det lyse treet» (bjørk refererer til lys – björt på islandsk).

Kofoed

Det har vist seg at norsk bjørk, som ikke er egnet til dyrking på Island, er nyttig i krysninger med Embla. Denne typen krysning førte til sorten Kofoed, som ble oppkalt etter Islands første skogbruksdirektør, A.F. Kofoed-Hansen, på hundreårsjubileet til den islandske skogforvaltningen i 2007.

Dumba

Dette gode resultatet førte til ytterligere eksperimenter med krysninger med en finsk sort med rød sommerfarge. Eksperimentet førte til utviklingen av sorten Dumba, som er et vanlig navn på rødfargede kyr i Island. Denne suksessen har ført til at man har startet krysningsavl med to nye arter som har vært vanskelige å dyrke på Island, den såkalte hengebjørken (Betula pendula) og nepalbjørken (Betula utilis jaquemonti) fra Asia

Hekla

En hurtigvoksende variant med røde blader og hvit stamme har sine røtter i fire bjørkearter fra tre land, testes nå flere steder i Island og viser seg å være vellykket. Hekla formeres og selges i Finland gjennom såkalt vevskultur (med vevskultur vil alle trærne være av samme genotype), mens de tre andre variantene dyrkes med frø.

Gróðurhúsið

Gróðurhús Norræna hússins er nýtt á ýmsa skemmtilega vegu, hér má sitja og njóta kaffibolla, lesa bók eða borða hádegismat. Hér höldum við tónleika, námskeið og listasýningar.

Norræna húsið ræktar í gróðurhúsinu og garðinn sinn í samstarfi við samtökin W.O.M.E.N.„Women Of Multicultural Ethnicity Network in Iceland“ og NordGen, sem er sameiginlegur genabanki Norðurlanda og þekkingarsetur um erfðaauðlindir sem eru mikilvægar í landbúnaði og skógrækt.

Lesa meira um W.O.M.E.N. og Heimsyndisgarðinn hér.

Skálinn við Birkitrén

Baldur Helgi Snorrason

barkstudio.is

Baldur Helgi Snorrason er fæddur í Reykjavík árið 1986. Hann hefur rekið hönnunarstofuna Bark frá því hann útskrifaðist með meistaragráðu í arkitektúr frá Konunglegu arkitektaakademíunni í Kaupmannahöfn árið 2016. Hann hefur unnið með mörk arkitektúrs, hönnunar og myndlistar á ýmsum sviðum. Fjölbreytt verkefnaflóra síðustu ára endurspeglar þverfaglega nálgun Baldurs, en meðal nýlegra verka má nefna: Einkennandi og gagnvirka speglainnsetningu sem markaði opnun Listahátíðar Reykjavíkur 2020 og Sjávarmál, hljóðskúlptúr sem vann nýlega samkeppni um nýtt útilistaverk í Reykjavík.

Smiðir:
Ragnar Már Nikulásson
Sigmar Freyr Eggertsson

Friðlandið í Vatnsmýrinni

Friðlandið í Vatnsmýrinni er einstakt. Þar getur fólk notið villtrar náttúru og fuglalífs í miðri Reykjavíkurborg.

Árið 2013 var stofnaður hópurinn “Hollvinir Tjarnarinnar” – óformlegur hópur innan Fuglaverndar en tilgangur hópsins er að virkja krafta þeirra áhugamanna sem tilbúnir eru að leggja góðu málefni lið, að hlúa að lífríki Tjarnarinnar og friðlandsins í Vatnsmýrinni.

Árlega skipuleggur hópurinn tiltekt í friðlandinu í Vatnsmýri, venjulega í apríl. Þá koma sjálfboðaliðar og tína rusl, grisja sjálfsáðan trjágróður og fleira til að gera svæðið að aðlaðandi varpsvæði fyrir endur og mófugla.

Vefsíða Hollvina Tjarnarinnar