{"id":58537,"date":"2024-05-22T09:26:07","date_gmt":"2024-05-22T09:26:07","guid":{"rendered":"https:\/\/nordichouse.is\/?post_type=event&#038;p=58537"},"modified":"2024-05-23T12:17:03","modified_gmt":"2024-05-23T12:17:03","slug":"som-sex-og-sjokolade-kultur-demokrati-og-kunstens-doed","status":"publish","type":"event","link":"https:\/\/nordichouse.is\/da\/begivenhed\/som-sex-og-sjokolade-kultur-demokrati-og-kunstens-doed\/","title":{"rendered":"Som sex og sjokolade? Kultur, demokrati og kunstens d\u00f8d"},"content":{"rendered":"<p>Folk som jobber i kultursektoren forteller historier. De forteller hverandre historier, de forteller seg selv historier, og de forteller innbyggerne sine historier. Institusjonene, strukturene og politikken v\u00e5r er faktisk basert p\u00e5 historier &#8211; Lyotards &#8220;store fortellinger&#8221; &#8211; som ligger til grunn for tenkning, tro og handling. Kulturpolitikkens definerende krise er et resultat av fors\u00f8kene p\u00e5 \u00e5 kombinere, artikulere og aktualisere elementer fra \u00e9n bestemt fortelling &#8211; fortellingen om demokrati og kultur. Det er en implisitt teoretisk sammenheng mellom offentlig kulturst\u00f8tte og en utvidelse eller demokratisering av tilgangen. Likevel er forbruket av subsidiert kunst og kultur fortsatt sterkt sosialt stratifisert, og det er betydelige problemer p\u00e5 tvers av rase, klasse og kj\u00f8nn n\u00e5r det gjelder mekanismene for utestenging fra kulturelle yrker. Selv om Hadley og Belfiore (2018, s. 218) p\u00e5peker at &#8220;det er enhver tidsalders forfengelighet \u00e5 anse seg selv som i krise&#8221;, er det et alvorlig sp\u00f8rsm\u00e5l om den politiske modellen for &#8220;demokratisering av kulturen&#8221; har feilet.<\/p>\n<p>Demokratiseringen av kulturen refererer til prosesser der den &#8220;offisielle&#8221; kulturen, typisk representert ved store og velfinansierte kunstinstitusjoner, gj\u00f8res tilgjengelig for ikke-deltakende grupper, ofte i den tro at det vil &#8220;gj\u00f8re dem godt&#8221;. I denne modellen er det ogs\u00e5 innbakt kunstyrker &#8211; som er attraktive, ikke s\u00e5 mye p\u00e5 grunn av den materielle bel\u00f8nningen som p\u00e5 grunn av prestisjen og den &#8220;psykiske inntekten&#8221; (Menger, 1999) de gir. For \u00e5 kunne formulere hvordan kunst og kultur kan tilpasses en transformativ politikk for sosial verdi, m\u00e5 vi utvikle nye modeller for kulturverdi som beveger seg bort fra \u00f8konometri med fokus p\u00e5 output og produksjon, og vi m\u00e5 (videre)utvikle v\u00e5r forst\u00e5else av &#8220;kreativitet&#8221; som et element i den sivile og sosiale sf\u00e6ren.<\/p>\n<p><strong>Steven Hadley<\/strong> er en prisbel\u00f8nt kulturpolitisk forsker ved Trinity College Dublin. Han forsker p\u00e5 hvordan publikum konstrueres og artikuleres i forbindelse med \u00e5 muliggj\u00f8re demokratisk tilgang til kultur. Han er forfatter av Audience Development and Cultural Policy (2021) samt en rekke akademiske publikasjoner, og er redakt\u00f8r for flere Routledge-b\u00f8ker, blant annet Cultural Leadership in Practice og Audience Data and Research. Han sitter i styringskomiteen for Cultural Research Network, i redaksjonsr\u00e5det for Arts and the Market og er redakt\u00f8r for Policy &amp; Reviews i Cultural Trends. Han har holdt foredrag p\u00e5 National Portrait Gallery i London, i Europaparlamentet i Brussel, i kulturdepartementene i b\u00e5de Paris og Santiago de Chile, og p\u00e5 en rekke globale medieplattformer. Steven har arbeidet i over tretti land internasjonalt og er tilknyttet Counterculture (Storbritannia), The Audience Agency (Storbritannia) og Dansk Center for Kunst &amp; Interkultur (Danmark).<\/p>\n<p><strong>Gitte Gr\u00f6nfeld Wille<\/strong> har siden januar 2023 v\u00e6rt direkt\u00f8r for Nordisk kulturkontakt i Finland, med ansvar for Nordisk ministerr\u00e5ds st\u00f8ttekontor for kunst, kultur og sivilsamfunn og Nordisk bibliotek i Helsingfors. Fra 2012 til 2022 var Gitte leder for den regionale kulturavdelingen i Region Sk\u00e5ne i Sverige, ansvarlig for politikkutforming og forvaltning. Fra 2007-2012 var Gitte embetsmann i Region Sj\u00e6lland (DK), som leder av enhet for kultur og opplevelses-\u00f8konomi. Siden midten av 1990-tallet har Gitte arbeidet med kultursektoren i mange ulike stillinger; hun har produsert og fremmet kultur, investert i kunstneriske og kulturelle opplevelser som beriker folks liv. Gitte er utdannet teaterdramaturg og har en mastergrad i kulturpolitikk fra Universitetet i Aarhus. Hun har jobbet som festivalprodusent, prosjektleder og offentlig tjenestemann. Hennes n\u00f8kkelkompetanse er kulturpolitikk, formulering av ny politikk og politisk ledelse i samarbeid med folkevalgte politikere, overv\u00e5king av politikkutvikling og trender med sikte p\u00e5 anbefalinger p\u00e5 politisk niv\u00e5. Gitte er f\u00f8dt (1967) og oppvokst p\u00e5 Bornholm i Danmark. Hun bor i Helsingfors p\u00e5 Sveaborg.<\/p>\n<p><strong>Sabina Westerholm<\/strong> er direkt\u00f8r ved Nordens Hus i Reykjav\u00edk. Hun var tidligere direkt\u00f8r for stiftelsen Pro Artibus, som har som m\u00e5l \u00e5 st\u00f8tte kunst i omr\u00e5der av Finland hvor det snakkes svensk. Hun har fors\u00f8kt \u00e5 reflektere finsk kunst i internasjonal kunst og har v\u00e6rt ansvarlig for ulike nordiske kunstprosjekter i l\u00f8pet av sin karriere. Hun innehar tillitsverv i Hanaholmen og Frame Contemporary Art Finland.<\/p>\n<p><strong>Arna Krist\u00edn Einarsd\u00f3ttir<\/strong> har siden 2023 v\u00e6rt ekspedisjonssjef for kultur- og medieavdelingen i Kultur- og n\u00e6ringsdepartementet. Hun er ogs\u00e5 lektor i kulturledelse ved Bifr\u00f6st universitet. Tidligere har hun jobbet som program- og planleggingssjef ved G\u00f6teborgs Symfoniker och Konserthus, administrerende direkt\u00f8r for National Arts Centre Orchestra i Ottawa fra 2019-2022, og f\u00f8r det som administrerende direkt\u00f8r for Islands symfoniorkester fra 2013-2019 og som orkesterets konsertsjef fra 2007-2013. Arna Krist\u00edn har en mastergrad i fl\u00f8ytespill fra Indiana University i USA i 1992, et doktorgradsdiplom i fl\u00f8ytespill fra Royal College of Music i Manchester i 1996, en mastergrad i kulturledelse fra Bifr\u00f6st University i 2007 og et diplom i forhandling og mekling fra samme universitet i 2017.<\/p>\n<p><strong>Nj\u00f6r\u00f0ur Sigurj\u00f3nsson<\/strong> er professor i kulturledelse ved Bifr\u00f6st universitet p\u00e5 Island. Hans viktigste forskningsomr\u00e5der er kulturledelse, kulturpolitikk, lydkultur og organisasjonsestetikk. Nj\u00f6r\u00f0ur skrev sin doktoravhandling, Variation on the Act of Listening, om publikumsutvikling, pragmatisk estetikk og symfoniorkesterkonserter. F\u00f8r sitt liv i akademia jobbet Nj\u00f6r\u00f0ur som markedssjef for det islandske symfoniorkesteret, administrerende direkt\u00f8r for det islandske litteraturfondet og som scenemester ved den islandske operaen. Nj\u00f6r\u00f0ur har undervist p\u00e5 en rekke kurs i kulturledelse, kulturpolitikk, organisasjonsstudier og kulturteori, og har holdt foredrag og seminarer i Kina, Europa og USA. Utvalgte nyere forskningsartikler og bokkapitler inkluderer &#8220;Orchestra Leadership&#8221; (2022), &#8220;The Effect of COVID-19 on Cultural Funding and Policy in Iceland&#8221; (2022), &#8220;The Political-Aesthetics of Participation&#8221; (2021), &#8220;The Fourth Industrial Revolution and Music Management&#8221; (2020), &#8220;Silence in Cultural Management&#8221; (2018) og &#8220;Experience Leadership: Lessons From John Dewey&#8221; (2018).<\/p>\n<p><strong>Program:\u00a0<\/strong><\/p>\n<p><em>16:00<\/em><br \/>\nKeynote<\/p>\n<p><em>16:40<\/em><br \/>\nPanelsamtale og sp\u00f8rsm\u00e5l fra salen med:<br \/>\nGitte Gr\u00f8nfeld Wille<br \/>\nArna Krist\u00edn Einarsd\u00f3ttir<br \/>\nNj\u00f6r\u00f0ur Sigurj\u00f3nsson<br \/>\nSabina Westholm<\/p>\n<p><em>18:00<\/em><br \/>\nPaneldebatten avsluttes<\/p>\n<p><em>Tilgjengeligheten i Elissa (auditorium) er god. Toalettene er kj\u00f8nnsn\u00f8ytrale og er i samme etasje.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Folk som jobber i kultursektoren forteller historier. De forteller hverandre historier, de forteller seg selv historier, og de forteller innbyggerne sine historier. Institusjonene, strukturene og politikken v\u00e5r er faktisk basert p\u00e5 historier &#8211; Lyotards &#8220;store fortellinger&#8221; &#8211; som ligger til grunn for tenkning, tro og handling. Kulturpolitikkens definerende krise er et resultat av fors\u00f8kene p\u00e5 [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"featured_media":58542,"template":"","event-categories":[],"class_list":["post-58537","event","type-event","status-publish","has-post-thumbnail","hentry","has-banner-image"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nordichouse.is\/da\/wp-json\/wp\/v2\/event\/58537","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nordichouse.is\/da\/wp-json\/wp\/v2\/event"}],"about":[{"href":"https:\/\/nordichouse.is\/da\/wp-json\/wp\/v2\/types\/event"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nordichouse.is\/da\/wp-json\/wp\/v2\/media\/58542"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nordichouse.is\/da\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=58537"}],"wp:term":[{"taxonomy":"event-categories","embeddable":true,"href":"https:\/\/nordichouse.is\/da\/wp-json\/wp\/v2\/event-categories?post=58537"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}